Man kan jo velge å bli værsyk - nynne rundt på Why does it it always rain on me (Travis) - og innta martyrrollen til det fulle og sulle rundt i selvmedlidenhet i støvler og regnbukse, og bli helt handlingslammet. Eller velge en alternativ og mer positiv side av saken: plukke fram gyldne strofer og minner fra tiden man selv var i glansalderen. For eksempel: Here comes the rain again (Eurythmics), Purple Rain (Prince), November Rain (Guns N Roses) - Have you ever seen the rain? (Creedence) - og til slutt slå til med Rain King (Counting Crows) og bare "schmukke" på plass alt av vinduer. Som herren har gjort. Med selvlaget trapp for å håndtere det største vinduet - alene. Fruen og barna har nemlig rømt til byen i øsepøseværet - vært på kino, shopping og kafe. Forskjell på folk, sjøh!

En trivelig snekker dukket opp idag å - så livet synger - rett og slett. Og til uka kommer godværet - og fruen har panel å male. Jippi! Vi har blitt lovt tak på vår gode Solfrid også (eller skal vi si Ridderboligen?). Det gleder vi oss til.